Når ny infrastruktur bygges i landskapet, må man ta stilling til aspekter knyttet til offentlig tilgang og sikkerhet i planleggings- og designfasen. Hvis et prosjekt medfører at allmenheten mister tilgangen til områder, må man kompensere for tapet av tilgjengelige arealer. Dette kan gjøres ved å tilby nye ruter, som for eksempel gangveier eller sykkelstier, eller ved å forbedre eksisterende ruter eller rekreasjonsområder. I vurderingen kan man også velge ikke å gi offentlig tilgang av hensyn til helse og sikkerhet og for å unngå forstyrrelser.

Vær oppmerksom på at dette aspektet omfatter alle regulerte og uregulerte rekreasjonsområder som har vært offentlig tilgjengelige før utviklingen, for eksempel for turer til fots, hundelufting og lek. Selv om ikke alle slike områder er formelt beskyttet, kan lokalsamfunnet ha stor glede av dem. Derfor bør man tilby en form for kompensasjon for tap av slike rekreasjonsområder når dette er mulig. For at slike kompensasjonsordninger skal fungere godt på lang sikt, bør de også omfatte vedlikehold.

I forbindelse med veiprosjekter er «rekreasjonsområder» arealer som tilbys til lokalsamfunnet, ikke til dem som bruker veien.

Dokumentasjonen kan omfatte kontakt med kommunen eller lokale grupper, eller tegninger eller andre planleggingsdokumenter som omhandler åpne arealer og/eller offentlig tilgang.