Til innhold
LI
BREEAM Infrastructure for prosjekter - Utgave 6, 2024
Søk
Innhold
Innledning
Om BREEAM Infrastructure
Formålet med BREEAM Infrastructure
Andre BREEAM Infrastructure-ordninger
Andre BREEAM-ordninger
Slik bruker du dokumentet
Kategorier og emner i BREEAM Infrastructure
Virkeområde
Prosjekttyper
Revisjonsfaser
Revisjonsomfang
Verifiserings- og sertifiseringssteg
Underprosjekter
Systemgrenser
Bedømming og klassifisering
Klassifiseringsnivåer
Minstekrav
Vekting av kategorier
Emner og poeng
Forkrav
Innovasjonspoeng
Dokumentasjonskrav
Beregning av BREEAM Infrastructure-klassifisering
Kategorier og emner
1 Ledelse
1.1 Bærekraftig lederskap
1.1.1 Prinsipper for bærekraftig utvikling
1.1.2 Strategi for anleggsledelse
1.1.3 Tildelingsprosess for rådgivere og entreprenører
1.1.4 Miljømessige og sosiale prestasjonskrav i kontrakter
1.1.5 Bærekraftsmål for anleggsfasen
1.1.6 Miljømål for sentrale underentreprenører
1.1.7 Bærekraftsmål for driftsfasen
1.1.8 Samhandling med prosjektmedarbeidere om bærekraftsprestasjon
1.1.9 Deling av beste praksis
1.2 Miljøledelse
1.2.1 Miljøkonsekvens- og mulighetsvurderinger
1.2.2 Implementering av miljøforbedringer
1.2.3 Ivareta miljøforbedringer i kontrakter
1.2.4 Miljøpåvirkning i anleggsfasen
1.2.5 Vurdering av miljømessige og sosiale aspekter
1.2.6 Koordinering av miljømessige og sosiale aspekter
1.2.7 Identifisering og prioritering av påvirkning
1.2.8 Styringsmekanismer for bærekraftsledelse
1.2.9 Implementering av styringsmekanismer
1.2.10 Resultat fra implementering av styringsmekanismer
1.2.11 Opplæring i bærekraft
1.2.12 Kommunikasjon i prosjektgruppen
1.3 Ansvarlig anleggsledelse
1.3.1 Hensynsfull atferd
1.3.2 Uavhengig revisjon av hensynsfull atferd
1.3.3 Visuell påvirkning i anleggsfasen
1.4 Styring av sosiale forhold for bemanning og leverandørkjeden
1.4.1 Organisasjonens planer og retningslinjer for etiske arbeidsforhold
1.4.2 Håndhevelse av planer for etiske arbeidsforhold i prosjektet
1.4.3 Kontroll av etiske arbeidsforhold i anleggsfasen
1.4.4 Uavhengig godkjenning eller sertifisering av planer og retningslinjer for etiske arbeidsforhold
1.5 Livssykluskostnader (LCC)
1.5.1 Livssykluskostnader (LCC)
2 Robusthet
2.1 Risikovurdering og tiltak
2.1.1 Identifisering av krav til robusthet
2.1.2 Identifisering av avhengigheter
2.1.3 Kommunikasjon av avhengigheter
2.1.4 Identifisering og vurdering av risiko
2.1.5 Kommunikasjon av risiko
2.1.6 Plan for robusthet
2.2 Flom og overvann
2.2.1 Flomfarevurdering
2.2.2 Forbedringer knyttet til flomfare
2.2.3 Naturbasert overvannshåndtering
2.2.4 Langsiktig robusthet for og tilpasning til flom
2.2.5 Implementering av forbedringer knyttet til flomfare
2.2.6 Implementering av naturbasert overvannshåndtering
2.2.7 Lokal overvannsdisponering
2.3 Fremtidige behov
2.3.1 Identifisering av fremtidige behov
2.3.2 Muligheter for å legge til rette for fremtidige behov
2.3.3 Prosjektering for fremtidige behov
3 Lokalsamfunn og interessenter
3.1 Medvirkning og kommunikasjon
3.1.1 Innledende medvirkning for lokalsamfunnet
3.1.2 Videre medvirkning lokalsamfunnet
3.1.3 Medvirkning og dialog med interessenter om påvirkning i anleggs- og driftsfasen
3.1.4 Vurdering av demografien i lokalsamfunnet
3.1.5 Ansvar for kontinuerlig medvirkning og dialog med lokalsamfunnet
3.1.6 Plan for medvirkning og dialog med lokalsamfunnet
3.1.7 Registrering av høringer og innspill fra lokalsamfunnet
3.1.8 Vurdering av høringer og innspill i planlegging og prosjektering
3.1.9 Vurdering av innspill i anleggsfasen
3.2 Samfunnsgevinster i et større perspektiv
3.2.1 Vurderinger av sosial påvirkning og gevinster for lokalsamfunnet
3.2.2 Betydelige samfunnsgevinster
3.2.3 Ivareta samfunnsgevinster i kontrakter
3.2.4 Samfunnsgevinster i et større perspektiv
3.2.5 Helse og velvære for fremtidige brukere og naboer
3.2.6 Universell utforming
3.2.7 Forbedringer ut over basiskrav
3.2.8 Samarbeid med lokale aktører og foreninger
3.2.9 Sosiale påvirkninger og gevinster i anleggsfasen
3.2.10 Implementering av samarbeid med lokale aktører og foreninger i anleggsfasen
3.3 Økonomiske gevinster i et større perspektiv
3.3.1 Vurdering av økonomiske påvirkninger og gevinster for lokalsamfunnet
3.3.2 Betydelige økonomiske gevinster
3.3.3 Ivareta økonomiske gevinster i kontrakter
3.3.4 Involvering av lokale bedrifter
4 Arealbruk og økologi
4.1 Arealbruk og verdi
4.1.1 Arealbruksstrategi
4.1.2 Alternative plasseringer av prosjektet
4.1.3 Vurdering av alternative plasseringer av prosjektet
4.1.4 Arealenes egnethet
4.1.5 Begrunnelsen for arealenes egnethet
4.1.6 Effektiv arealbruk
4.1.7 Valg av midlertidige arealer
4.1.8 Midlertidige arealer
4.1.9 Tidligere bruk av arealene
4.1.10 Bevaring av jord og andre ressurser på lokaliteten
4.2 Grunnforurensning og sanering
4.2.1 Vurdering av grunnforurensningsrisiko
4.2.2 Videre vurdering av grunnforurensning
4.2.3 Spesialister på grunnforurensning
4.2.4 Rutiner for håndtering av grunnforurensning
4.2.5 Vurdering av saneringstiltak
4.2.6 Gasser generert fra grunnen
4.2.7 Implementering av saneringstiltak
4.2.8 Langtidseffekt av saneringstiltak
4.2.9 Forhindre fremtidig grunnforurensning
4.3 Beskyttelse av biodiversitet
4.3.1 Forkrav: kartlegging av truede arter
4.3.2 Forkrav: fremmede skadelige arter
4.3.3 Kartlegging og vurdering av økologisk verdi
4.3.4 Innledende konsultasjoner med miljøorganisasjoner
4.3.5 Videre konsultasjoner med miljøorganisasjoner
4.3.6 Områder med høy økologisk verdi
4.3.7 Plan for økologisk arbeid
4.3.8 Håndtering av negativ påvirkning på eksisterende økologisk verdi
4.3.9 Overvåkning av bevarende, forebyggende og kompenserende tiltak
4.3.10 Resultater av bevarende, forebyggende og kompenserende tiltak
4.4 Endring og forbedring av biodiversitet
4.4.1 Endring av økologisk verdi
4.4.2 Forbedring av eksisterende økologiske funksjoner
4.4.3 Nye dyre- og plantehabitater
4.4.4 Spesielle strukturer eller fasiliteter for dyreliv
4.4.5 Forbedring av vannmiljøet
4.4.6 Forbedring av vannmiljøet – implementering
4.4.7 Integrering av eksisterende vannmiljøer
4.5 Langsiktig forvaltning av biodiversitet
4.5.1 Vedvarende økologisk forvaltning
4.5.2 Overvåkningsprogram
5 Landskap og kulturarv
5.1 Landskap og visuell påvirkning
5.1.1 Landskap og visuelle faktorer
5.1.2 Påvirkning på landskapskarakter
5.1.3 Retningslinjer for landskapsutvikling
5.1.4 Lokal landskapskarakter
5.1.5 Fremskutte landskapsarbeider
5.1.6 Egnethet for valgte arter
5.1.7 Vurdering av eksisterende vegetasjon
5.1.8 Bevaring av eksisterende vegetasjon
5.1.9 Landskapselementer ut over vegetasjon
5.1.10 Landskapsplan
5.1.11 Beskyttelse av eksisterende vegetasjon i anleggsfasen
5.1.12 Langsiktig forvaltningsplan
5.1.13 Ansvar for langsiktig forvaltning
5.2 Kulturarv
5.2.1 Studier og kartlegginger
5.2.2 Bruk av kvalifiserte fagfolk og standarder
5.2.3 Konsultasjon
5.2.4 Rapportering av studier og kartlegginger
5.2.5 Integrering av verneverdige eller fredede registrerte kulturminner
5.2.6 Integrering av ikke-registrerte kulturminner
5.2.7 Omgivelser for verneverdige eller fredede registrerte kulturminner
5.2.8 Kartlegging av arkeologiske registreringer
5.2.9 Tiltaksstrategi for arkeologiske undersøkelser
5.2.10 Tiltak ved tap av kulturminner
5.2.11 Begrensning av påvirkning ved arkeologiske funn
5.2.12 Lokal beskyttelse av kulturminner
5.2.13 Overvåkning av tiltak
5.2.14 Bruk av egnede materialer
5.2.15 Bruk av spesialist
5.2.16 Rapportering av tiltak
5.2.17 Allmenn opplysning
6 Forurensing
6.1 Vannforurensning
6.1.1 Konsultasjon med tilsynsmyndigheter
6.1.2 Forhindre forurensning i driftsfasen
6.1.3 Kontroll av påvirkning på vannmiljøet fra det ferdigstilte prosjektet
6.1.4 Langsiktig overvåkning av påvirkning på vannmiljøet
6.1.5 Kontroll av påvirkning på vannmiljøet i anleggsfasen
6.1.6 Forhindre forurensning i anleggsfasen
6.1.7 Beskytte eksisterende vannforekomster i anleggsfasen
6.1.8 Overvåkning av vannkvalitet i anleggsfasen
6.2 Luft-, støy- og lysforurensning
6.2.1 Identifisering av potensiell påvirkning på naboer i anleggsfasen
6.2.2 Identifisering av potensiell påvirkning på naboer i driftsfasen
6.2.3 Avbøtende tiltak for å redusere påvirkning på naboer i driftsfasen
6.2.4 Innovative løsninger for tiltak i driftsfasen
6.2.5 Avbøtende tiltak for naboer i anleggsfasen
6.2.6 Anleggsfasens påvirkning på naboer
6.2.7 Implementering av avbøtende tiltak i anleggsfasen
6.2.8 Innovative løsninger for å minimere forstyrrelser i anleggsfasen
6.2.9 Måling av påvirkning på naboer
6.2.10 Oppnåelse av resultater for avbøtende tiltak i anleggsfasen
6.2.11 Fysisk skade fra vibrasjoner
6.2.12 Forebygging av påvirkning fra driftsfasen
7 Ressurser
7.1 Strategi for ressurseffektivitet
7.1.1 Prosjektressursstrategi
7.1.2 Tilrettelegge for ressurseffektivitetsmål i kontrakter
7.1.3 Retningslinjer og mål for ressurseffektivitet i driftsfasen
7.1.4 Retningslinjer og mål for ressurseffektivitet i anleggsfasen
7.1.5 Implementering av retningslinjer og mål for ressurseffektivitet
7.1.6 Implementering av prosjektressursstrategien
7.1.7 Plan for materialressurseffektivitet
7.1.8 Ressursstrategi for anleggsfasen
7.1.9 Implementering av ressursstrategien i anleggsfasen
7.1.10 Implementering av planen for materialressurseffektivitet
7.2 Reduksjon av klimagassutslipp i hele livsløpet
7.2.1 Klimagassledelse
7.2.2 Uavhengig tredjepartssertifisering av klimagassledelse
7.2.3 Måloppnåelse for klimagassreduksjon
7.2.4 Mønstergyldig nivå: netto null klimagassutslipp
7.3 Miljøpåvirkning fra byggeprodukter
7.3.1 Livssyklusanalyse
7.3.2 Miljødeklarasjoner (EPD-er)
7.3.3 Farlige stoffer
7.3.4 Overflatebehandlinger med lave utslipp av flyktige organiske forbindelser og/eller biologisk nedbrytbare overflatebehandlinger
7.3.5 Påføring av overflatebehandlinger
7.4 Sirkulær bruk av byggeprodukter
7.4.1 Forretningsmodeller for en sirkulær økonomi – vurdert
7.4.2 Forretningsmodeller for en sirkulær økonomi – implementert
7.4.3 Holdbarhet og lavt vedlikeholdsbehov
7.4.4 Langsiktig planlagt vedlikehold
7.4.5 Fremtidig demontering
7.4.6 Materialregister
7.4.7 Bevaring av eksisterende konstruksjoner og materialer
7.4.8 Lokal bruk av rivningsmaterialer ved anlegget
7.4.9 Cut and fill-optimalisering
7.4.10 Håndtering av jordmasser
7.4.11 Nyttig gjenbruk av toppjord
7.4.12 Gjenvunnet eller resirkulert materiale
7.4.13 Gjenvunnet eller resirkulert fyllmasse og bærelag
7.4.14 Nyttig gjenbruk av gravemasser
7.4.15 Overskuddsmaterialer
7.4.16 Lagring av materialer
7.4.17 Nyttig bruk av overskuddsmaterialer
7.5 Ansvarlig innkjøp av byggeprodukter
7.5.1 Forkrav: lovlig og bærekraftig trevirke
7.5.2 Ansvarlig innkjøp av byggeprodukter – vurdering
7.5.3 Ansvarlig innkjøp av byggeprodukter – implementering
7.5.4 Materialer som er produsert lokalt og resirkulert – tidlig vurdering
7.5.5 Materialer som er produsert lokalt og resirkulert – videre vurdering
7.5.6 Materialer som er produsert lokalt og resirkulert – bruk
7.6 Avfallshåndtering i anleggsfasen
7.6.1 Forkrav: aktsomhetsplikt
7.6.2 Forkrav: tillatelser for behandling eller bruk av avfall på anlegget
7.6.3 Forkrav: farlig avfall
7.6.4 Planlegging av avfallshåndtering ved anlegget – forberedelse
7.6.5 Planlegging av avfallshåndtering ved anlegget – implementering
7.6.6 Rydding og avhending av eksisterende vegetasjon – vurdering
7.6.7 Rydding og avhending av eksisterende vegetasjon – implementering
7.6.8 Vurderinger av farlige stoffer
7.6.9 Gjenvinningsstasjonens og avfallsmottakets ytelse
7.6.10 Inert avfall omdirigert fra deponi
7.6.11 Ordinært avfall omdirigert fra deponi
7.7 Energi
7.7.1 Reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp i driftsfasen
7.7.2 Reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp i driftsfasen – implementering
7.7.3 Muligheter for fornybar energi, lav- eller nullutslippsenergi i driftsfasen
7.7.4 Innarbeiding av fornybar energi, lav- eller nullutslippsenergi i driftsfasen
7.7.5 Energiforbruk i anleggsfasen – vurdering under prosjektering
7.7.6 Energiforbruk i anleggsfasen – innarbeiding i prosjektering
7.7.7 Energiforbruk i anleggsfasen – entreprenørens vurdering
7.7.8 Energiforbruk i anleggsfasen – entreprenørens implementering
7.7.9 Anleggsutstyr – valg og vedlikehold
7.7.10 Fornybar energi, lav- eller nullutslippsenergi i anleggsfasen – vurdering
7.7.11 Fornybar energi, lav- eller nullutslippsenergi i anleggsfasen – implementering
7.8 Vann
7.8.1 Vannfotavtrykk – vurdering
7.8.2 Vannfotavtrykk – implementering
7.8.3 Oppsamling og utnyttelse av overvann
7.8.4 Vannforbruk i driftsfasen – vurdering i designfasen
7.8.5 Vannforbruk i driftsfasen – reduksjonstiltak integrert i designfasen
7.8.6 Vannforbruk i driftsfasen – reduksjonstiltak integrert i arbeidene
7.8.7 Vannforbruk i anleggsfasen – krav fra tiltakshaver
7.8.8 Vannforbruk i anleggsfasen – retningslinjer, planer og mål
7.8.9 Vannforbruk i anleggsfasen – implementering av planer og retningslinjer
8 Transport
8.1 Transportnettverk
8.1.1 Forholdet til transportnettverket
8.1.2 Påvirkning på transport fra det fullførte prosjektet
8.1.3 Tilgjengelighet for gående og syklende
8.1.4 Behov for ekstra transportinfrastruktur
8.1.5 Forbedret løsning for transport i driftsfasen
8.1.6 Dialog med lokalsamfunnet om prosjekteringsløsningene
8.1.7 Transportnettverkets robusthet
8.1.8 Transportnettverkets tilpasningsevne
8.1.9 Prestasjonsvurdering av tiltak for myke trafikanter
8.2 Logistikk i anleggsfasen
8.2.1 Planlegging av anleggstrafikk
8.2.2 Påvirkning på lokal transport fra anleggsaktiviteter
8.2.3 Risikoreduserende tiltak for myke trafikanter
8.2.4 Ansvarlig bruk av kjøretøyflåten
8.2.5 Minimering av forstyrrelser fra anleggstrafikk
8.2.6 Oppnådd reduksjon i forstyrrelser fra anleggstrafikk
8.2.7 Transport av byggeprodukter
8.2.8 Transport av byggeprodukter – implementering
8.2.9 Planlegging av reiser for tiltakshaver, rådgiver og entreprenør
8.2.10 Planlegging av reiser for tiltakshaver, rådgiver og entreprenør – implementering
Innovasjon
Innovasjon
Mønstergyldig resultatnivå for eksisterende emner
Godkjente innovasjoner
Lister
Definisjoner
Ordliste
Ekstra
Vilkår
Takk til bidragsytere
Om BRE Global
Om dette dokumentet
Utgaver
Utgave 6, 2024
LI
Publisert: 24.01.2025
Landscape Institute
