N\u00e5r ny infrastruktur bygges i landskapet, m\u00e5 man ta stilling til aspekter knyttet til offentlig tilgang og sikkerhet i planleggings- og designfasen. Hvis et prosjekt medf\u00f8rer at allmenheten mister tilgangen til omr\u00e5der, m\u00e5 man kompensere for tapet av tilgjengelige arealer. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 tilby nye ruter, som for eksempel gangveier eller sykkelstier, eller ved \u00e5 forbedre eksisterende ruter eller rekreasjonsomr\u00e5der. I vurderingen kan man ogs\u00e5 velge ikke \u00e5 gi offentlig tilgang av hensyn til helse og sikkerhet og for \u00e5 unng\u00e5 forstyrrelser.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette aspektet omfatter alle regulerte og uregulerte rekreasjonsomr\u00e5der som har v\u00e6rt offentlig tilgjengelige f\u00f8r utviklingen, for eksempel for turer til fots, hundelufting og lek. Selv om ikke alle slike omr\u00e5der er formelt beskyttet, kan lokalsamfunnet ha stor glede av dem. Derfor b\u00f8r man tilby en form for kompensasjon for tap av slike rekreasjonsomr\u00e5der n\u00e5r dette er mulig. For at slike kompensasjonsordninger skal fungere godt p\u00e5 lang sikt, b\u00f8r de ogs\u00e5 omfatte vedlikehold.<\/p>\n\n\n\n
I forbindelse med veiprosjekter er \u00abrekreasjonsomr\u00e5der\u00bb arealer som tilbys til lokalsamfunnet, ikke til dem som bruker veien.<\/p>\n","protected":false},"template":"","connection":[165],"class_list":["post-3065","instructions","type-instructions","status-publish","hentry","connection-8-1-3"],"acf":[],"yoast_head":"\n