1. 1. En fagperson med relevant erfaring innenfor klimagassutslipp eller miljødeklarasjoner utfører livssyklusanalyser av ti viktige produkter i prosjektet som revideres, ved hjelp av eksisterende produktspesifikke miljødeklarasjoner (EPD-er) eller generelle data for livssyklusanalyse.
   2. Fagpersonen vurderer minst tre funksjonelt hensiktsmessige alternativer for hvert nøkkelprodukt og gir prosjektgruppen anbefalinger for å redusere miljøpåvirkningen fra hvert produkt. Som minimum bør det totale utslippet av klimagassekvivalenter vurderes over anleggets forventede levetid.
   3. Prosjektgruppen viser hvordan anbefalingene er videreført i det ferdigstilte prosjektet og rapporterer dataene for livssyklusanalyse for hvert produkt i BREEAM Infrastructure-verktøyet på nettet.

1. 1. En fagperson med relevant erfaring innenfor utslipp av klimagasser eller miljødeklarasjoner har utført screening av klimagassavtrykk før konseptutviklingen er fullført, for å anslå den totale påvirkningen av karbonekvivalenter forbundet med prosjektet gjennom hele levetiden (modul A–C i EN 15978).
   2. Screeningen identifiserer betydelige utslippskilder i løpet av prosjektets forventede levetid. Totalt klimagassutslipp eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e) rapporteres.
   3. Anbefalinger presenteres for prosjektgruppen som grunnlag for fremtidige prosjekteringsbeslutninger og inneholder målet med og omfanget til eventuelle ytterligere vurderinger.
   4. Fagpersonen bruker nødvendige standarder og datakilder og dokumenterer vurderingsprosessen med begrunnelser for alle beslutninger.
   5. Samlede utslipp av klimagassekvivalenter fra prosjektet rapporteres i BREEAM Infrastructures online-verktøy.

Avgrensningskriterier for vurdering av klimagasspåvirkning

Der påvirkningen fra klimagassekvivalenter fra en aktivitet anslås til ikke å overstige 1 % av modulens totale påvirkning, kan denne aktiviteten utelates fra revisjonen. Andelen av manglende aktiviteter innenfor en modul, for eksempel per modul A1–A3, A4–A5, B1–B5, B6–B7, C1–4 og modul D (der dette beregnes), bør ikke overstige 5 % av den totale påvirkningen innenfor modulen.

Denne regelen bør overholdes der det er mulig, men alle detaljer i prosjektet er selvfølgelig ikke kjent i screening-fasen. Fagpersonen kan overgå disse avgrensningskriteriene der den tilsvarende påvirkningen kan anses som ubetydelig og berettiget.

Disse avgrensningskriteriene skal ikke brukes til å skjule data. Enhver anvendelse av avgrensningskriteriene bør dokumenteres.

1. 1. En fagperson med relevant erfaring innenfor livssyklusanalyser har utført en slik analyse på screening-nivå før konseptutviklingen er fullført, for å fastslå miljøpåvirkningen fra prosjektet gjennom hele levetiden (modul A–C), i tråd med prinsippene fastsatt i EN 15978 og dokumentet EeB Guidance.
   2. Screeningen identifiserer betydelige kilder for følgende indikatorer i løpet av prosjektets forventede levetid:
      • • Totalt utslipp av karbonekvivalenter eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e)
      • • Netto forbruk av ferskvann (m3)
      • • Avhendet farlig avfall (kg)
      • • Avhendet ordinært avfall (kg)
   3. Anbefalinger presenteres for prosjektgruppen som grunnlag for fremtidige prosjekteringsbeslutninger og inneholder målet med og omfanget til eventuelle ytterligere vurderinger.
   4. Fagpersonen henter data i tråd med prinsippene fastsatt i EN 15978 og EeBGuide, og dokumenterer revisjonsprosessen med begrunnelser for alle beslutninger.
   5. Resultatene av livssyklusanalysen på screening-nivå blir rapportert i BREEAM Infrastructures online-verktøy for de fire indikatorene i listen ovenfor.

1. 1. Det er utarbeidet en fullstendig kartlegging av klimagassavtrykket for å beregne avtrykket for hele prosjektets levetid.
   2. Totalt utslipp av klimagassekvivalenter eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e) er vurdert og rapportert i tråd med prinsippene fastsatt i EN 15978 og dokumentet EeB Guidance for modulene A–C og D (modul D er valgfri, men kan inkluderes der fagpersonen anser det som mulig og relevant).
   3. Fagpersonen med relevant erfaring innenfor klimagassutslipp vurderer en rekke funksjonelt hensiktsmessige alternativer og identifiserer påvirkninger gjennom prosjektets forventede levetid.
   4. Det er gitt anbefalinger for å redusere karbonavtrykket, og anbefalingene som gir størst reduksjon, er prioritert.
   5. Prosjektgruppen viser hvordan anbefalingene har resultert i endringer i prosjekteringen og en samlet reduksjon i påvirkning.
   6. Totalt klimagassutslipp eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e) er rapportert i BREEAM Infrastructures online-verktøy, inkludert total klimagassekvivalenter rapportert med henvisning til anleggets kapasitet.

1. 1. Det er utført en forenklet livssyklusanalyse for å fastslå miljøpåvirkningen fra alle faser av prosjektets levetid.
   2. Følgende indikatorer er vurdert og rapportert i tråd med prinsippene fastsatt i EN 15978 og dokumentet EeB Guidance for modulene A–C og D (modul D er valgfri, men kan inkluderes der fagpersonen anser det som mulig og relevant):
      • • total klimagassekvivalent eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e)
      • • netto forbruk av ferskvann (m3)
      • • avhendet farlig avfall (kg)
      • • avhendet ordinært avfall (kg)
   3. Fagpersonen med relevant erfaring innenfor livssyklusanalyser vurderer en rekke funksjonelt hensiktsmessige alternativer og identifiserer påvirkninger gjennom prosjektets forventede levetid.
   4. Det gis anbefalinger for å minimere miljøpåvirkningen, og de som gir størst reduksjon i påvirkning, er prioritert.
   5. Prosjektgruppen viser hvordan anbefalingene har resultert i endringer i prosjekteringen og en samlet reduksjon i påvirkning.
   6. Alle indikatorer for livssyklusanalyser som er undersøkt, er rapportert i BREEAM Infrastructures online-verktøy, inkludert de samlede utslippene av klimagassekvivalenter rapportert med henvisning til prosjektets kapasitet.

1. 1. Det er utarbeidet en fullstendig livssyklusanalyse for å fastslå miljøpåvirkningen fra alle faser av prosjektets levetid.

1. 1. Følgende indikatorer er vurdert og rapportert i tråd med prinsippene fastsatt i EN 15978 og dokumentet EeB Guidance for modulene A–C og D (modul D er valgfri, men kan inkluderes der fagpersonen anser det som mulig og relevant):

      • • Total karbonekvivalent eller globalt oppvarmingspotensial (kg CO2e)
      • • Netto forbruk av ferskvann (m3)
      • • Avhendet farlig avfall (kg)
      • • Avhendet ordinært avfall (kg)
      • • Avhendet radioaktivt avfall (dm3)
      • • Potensielt bidrag til ozonnedbrytning (kg CFC-11-ekvivalenter)
      • • Forsurings potensial for jord og vann (kg SO2-ekvivalenter)
      • • Eutrofierings potensial (kg [PO4]3-ekvivalenter)
      • • Fotokjemisk ozondannelse (kg C2H4-ekvivalenter)
      • • Abiotisk uttømmingspotensial – elementer (kg Sbe)
      • • Abiotisk uttømmingspotensial – fossilt brensel (MJe)

1. 1. Fagpersonen med relevant erfaring innenfor livssyklusanalyser vurderer en rekke funksjonelt hensiktsmessige alternativer og identifiserer påvirkninger gjennom prosjektets forventede levetid.

1. 1. Det gis anbefalinger for å minimere miljøpåvirkningen, og de som gir størst reduksjon i påvirkning, er prioritert.

1. 1. Prosjektgruppen viser hvordan anbefalingene har resultert i endringer i prosjekteringen og en samlet reduksjon i påvirkning.

1. 1. Alle indikatorer for livssyklusanalyser som er undersøkt, er rapportert i BREEAM Infrastructures online-verktøy, inkludert de samlede utslippene av karbonekvivalenter rapportert med henvisning til prosjektets kapasitet.