Ansvarlige innkjøp

Styring og implementering av prinsipper for bærekraftig utvikling i levering, anskaffelse og sporbarhet av materialer og -produkter. I BREEAM Infrastructure dokumenteres dette gjennom kontrollerbare tredjeparts sertifiseringsordninger.

Avhengigheter

En avhengighet er forholdet mellom to produkter eller tjenester der ett av disse elementene er en forutsetning for det andre elementet (eller begge elementene er gjensidig avhengige av hverandre). I forbindelse med infrastrukturprosjekter kan avhengigheter defineres som andre elementer, lokalsamfunnet eller miljøet som påvirkes hvis det aktuelle elementet ikke fungerer eller det ikke fungerer som planlagt.

Eksempler på ulike typer avhengigheter:

• Digitale: Nettilkoblinger mellom infrastrukturelle komponenter eller felles avhengighet av to eller flere elementer ved overføring av informasjon fra en tredjepart
• Geografiske: plasseringen til infrastrukturelle komponenter, systemer eller nettverk gjør dem sårbare for den samme hendelsen
• Organisatoriske: felles eierskap, styring, finansieringsmekanismer, såkalt «myk» infrastruktur
• Fysiske: fysiske forbindelser mellom ulike infrastrukturelle komponenter, systemer eller nettverk (for eksempel en komponent som bruker drivstoff levert fra en annen komponent)

Avhengigheter kan virke aktivt eller passivt i forhold til prosjektet:

• Aktivt: Den infrastrukturelle komponenten forsyner en annen komponent med et produkt eller en tjeneste som den andre komponenten er avhengig av.
• Passivt: Den infrastrukturelle komponenten er avhengig av et produkt eller en tjeneste fra en annen komponent

I analyser av infrastruktur skal man også ta hensyn til gjensidig avhengighet. For prosjektets eiere og driftsansvarlige omfatter slik gjensidig avhengighet produkter og tjenester fra andre leverandører.

Bærekraftig innkjøpsplan

En plan som setter klare rammer for ansvarlig innkjøp av materialer, som en veiledning til innkjøp gjennom et prosjekt og for alle involverte i spesifiseringen og innkjøpet av byggeprodukter. Planen kan utarbeides og vedtas på organisasjonsnivå eller prosjektspesifikt. For å være i samsvar med BREEAM Infrastructure må den minst omfatte følgende:

• Identifisering av risiko og muligheter i forbindelse med et bredt spekter av sosiale, miljømessige og økonomiske spørsmål. BS 8902:2009 Responsible sourcing sector certification schemes for construction products – Specification, kan brukes som veiledning under identifisering av disse temaene.
• Mål som rettesnor for bærekraftige innkjøpsaktiviteter. BS 8903:2010 Principles and framework for procuring sustainably – Guide, kan brukes som grunnlag for målsettingen.
• Strategisk vurdering av ansvarlig innkjøpte materialer tilgjengelig lokalt og nasjonalt. Hovedregelen bør være å anskaffe materialer lokalt der det er hensiktsmessig og praktisk.
• Retningslinjer for ansvarlige innkjøp som entreprenøren og underentreprenøren skal følges.
• Prosedyrer som er innført for å kontrollere og verifisere at planen for bærekraftig anskaffelse blir implementert og overholdt i enkeltstående prosjekter. Dette kan omfatte å fastsette målekriterier, metoder og resultatindikatorer for å vurdere fremgang og dokumentere gode resultater.
• Informasjon om hvordan sporbarheten av materialer skal revideres og dokumenteres fullstendig.

Biodiversitet

Mangfoldet av plante- og dyreliv i verden eller i et bestemt habitat på følgende nivåer: landskap, økosystem, habitat, samfunn, art, populasjon og individ samt de strukturelle og funksjonelle forholdene innenfor og mellom disse.

Blågrønn infrastruktur

Flerfunksjonelt urbant og landlig område som kan danne et nettverk eller være uavhengig, og som kan tilføre lokalsamfunn et bredt spekter av nytte, både miljømessig og med tanke på livskvalitet. Dette omfatter både «grønne» og «blå» (vannmiljø) miljøer i naturlige og menneskeskapte miljøer. Eksempler er parker, åpne områder, idrettsplasser, skogområder, våtmark, gressmark, elver og kanaler, parseller, private hager og grønne tak og fasader.

EeBGuide

EeBGuide-prosjektet gir støttende informasjon for livssyklusanalyser og ligger ute på www.eebguide.eu/?page_id=704

Fagperson med relevant erfaring innenfor klimagassutslipp

En person som oppfyller følgende krav, kan anses å ha nødvendig «relevant erfaring» med hensyn til en BREEAM Infrastructure-revisjon:

1. Vedkommende kan dokumentere at han eller hun ikke har egeninteresse i resultatet av prosjektet og ikke har noen yrkesmessig tilknytting til energiselskaper eller produsenter av produkter eller lav- eller nullutslippteknologi.
2. Vedkommende har minst tre års relevant erfaring (i løpet av de siste fem årene) som viser teoretisk og praktisk forståelse av karbonavtrykk eller livssyklusanalyser for byggeprosjekter. Dette skal omfatte å ha hatt betydelige tekniske roller i utarbeidelse av karbonavtrykkstudier (eller livssyklusanalyser med flere miljøindikatorer) av bygninger/anlegg. Studiene skal være i henhold til ISO 14040 og ISO 14044 (eller andre relevante nasjonale, ISO- eller EN-standarder som er basert på ISO 14040 og ISO 14044), og skal inkludere klimagassutslipp fra produktet, bruksfasen og slutten av levetiden

Fagperson med relevant erfaring innenfor livssyklusanalyser

En person som oppfyller følgende krav, kan anses å ha nødvendig «relevant erfaring» med hensyn til en BREEAM Infrastructure-revisjon:

1. Vedkommende kan dokumentere at han eller hun ikke har egeninteresse i utfallet av infrastrukturprosjektet og ikke har noen yrkesmessig tilknytting til energiselskaper eller produsenter av produkter eller lav- eller nullutslippsteknologi.
2. Vedkommende har minst tre års relevant erfaring (i løpet av de siste fem årene) som viser teoretisk og praktisk forståelse av livssyklusanalyser av byggeprosjekter. Dette skal omfatte å ha hatt betydelige tekniske roller i utarbeidelse av livssyklusanalyser med flere miljøindikatorer av bygninger/anlegg. Studiene skal være i henhold til ISO 14040 og ISO 14044 (eller andre relevante nasjonale, ISO- eller EN-standarder som er basert på ISO 14040 og ISO 14044), og skal inkludere utslipp fra produktet, bruksfasen og slutten av levetiden

Forbedring av habitat

Bedret forvaltning av økologiske miljøer eller tilrettelegging av nye økologiske miljøer, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

Forbindelser

I hvilken grad utformingen av habitatet legger til rette for bevegelse mellom og på tvers av ressursområder.

Forstyrrende hendelser

Dette er hendelser som defineres for å kunne forutse risiko gjennom prosjektets levetid.

I forbindelse med dette emnet skiller man mellom to typer forstyrrende hendelser:

• Naturhendelser: forstyrrende hendelser knyttet til faren for naturulykker (deriblant konsekvenser av klimaendringer)
• Trusler: forstyrrende hendelser etter overlagte trusler

Fragmentering

Oppdeling av et habitat, økosystem eller en type arealbruk i mindre arealer med en følgende svekkelse av økologisk funksjon, forbindelser og langsiktig livsgrunnlag.

Habitat

Et sted der en bestemt plante eller et bestemt dyr lever. Begrepet brukes ofte i utvidet betydning med henvisning til større samlinger (en gruppe arter på samme sted) av planter og dyr.

Influensområde

Land- eller vannområde som påvirkes av stedet som vurderes. Disse områdene kan grense til stedet eller være områder som er avhengige av stedet uten å være fysisk forbundet, inkludert områder som ligger nedstrøms i lokaliteten. Arealer innenfor influensområdet kan påvirkes negativt av endringene på prosjektlokaliteten som revideres, men gir også flere muligheter til å maksimere forbedringen

Kompensering

Tiltak som skal kompensere for tap av eller permanent skade på økologiske miljøer, til tross for avbøtende tiltak (f.eks. erstatningshabitat eller forbedret habitat med biologiske og økologiske miljøer som tilsvarer dem som gått tapt eller er skadet). Kompensering kan skje på eller utenfor prosjektlokaliteten i tråd med følgende hierarki: på stedet, ved siden av stedet eller utenfor stedet (som en siste utvei).

Livssyklusvurdering på screening-nivå, forenklet og fullstendig livssyklusvurdering

Dette er ulike detaljnivåer, slik disse er definert i EeBGuide for livssyklusvurdering av flere miljøkategorier.

Miljødeklarasjoner (EPD)

ISO 14025 definerer et miljømerke eller en miljødeklarasjon som en påstand om miljøaspektene ved et produkt eller en tjeneste. ISO 14020 fastslår også at miljømerker og -deklarasjoner gir informasjon om den generelle miljøkarakteren, et spesifikt miljøaspekt eller et hvilket som helst antall aspekter ved et produkt eller en tjeneste. BRE er et eksempel på en EPD-leverandør via BRE Environmental Profiles Scheme, som nå erstattes av en ny EN 15804-kompatibel BRE EPD-verifiseringsordning

Nasjonal infrastruktur av kritisk betydning

I forbindelse med dette emnet defineres «nasjonal infrastruktur av kritisk betydning» slik:

Kritiske infrastrukturelle elementer (komponenter, anlegg, systemer, nettverk eller prosesser samt medarbeiderne som drifter og legger til rette for disse) med følgende tilknyttede konsekvenser hvis de faller bort eller trues:

1. Betydelig svekkelse av tilgjengelighet, integritet eller levering av basistjenester, deriblant tjenester der en slik svekkelse kan medføre betydelige personskader eller dødsfall, også med hensyn til betydelige økonomiske og sosiale konsekvenser og/eller
2. Betydelige konsekvenser for nasjonal sikkerhet, nasjonalt forsvar eller andre viktige funksjoner i landet

Fra Summary of the 2015-16 Sector Resilience Plans (regjeringsdepartementet i Storbritannia, 2016), som er tilgjengelig her: assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/526351/2015_16_summary_of_the_srp.pdf

Naturfare

Dette er risiko knyttet til prosesser eller fenomener i naturen som kan forårsake dødsfall, personskader eller andre helsemessige konsekvenser, skade på eiendom, tap av inntektsgrunnlag og tjenester, sosial og økonomisk uro eller miljøskader.

Eksempler på naturulykker:

• Flom
• Geologiske ulykker, for eksempel vulkanutbrudd, jordskjelv og skred
• Ulykker knyttet til klima eller vær, for eksempel ekstremregn, endringer i gjennomsnittlig temperatur, ekstreme temperaturer, tørke, snøskred, store bølger (blant annet tsunamier og tidevannsbølger) og stormer (deriblant sykloner, orkaner, tornadoer og tropiske stormer)
• Skogbranner

Hvor relevant faren for ulike for naturfare er, avhenger av lokal geografi, geologi, hydrologi og klimafaktorer. Vurderinger av slike farer er ofte basert på historiske data, men man bør også vurdere potensielle klimascenarioer og fremtidig risiko.

Netto null klimagassutslipp

I dag finnes det ingen spesifikk metode for å vurdere netto null klimagassutslipp fra infrastruktur. Som en pragmatisk løsning som oppmuntrer brukere til å forsøke å møte denne utfordringen her og nå, bruker BREEAM Infrastructure derfor den gjeldende definisjonen av netto null klimagassutslipp fra det britiske bransjeinitiativet UKGBC Advancing Net Zero Programme.

Denne definisjonen utgjør imidlertid ikke en fullstendig definisjon av netto null klimagassutslipp gjennom hele prosjektets levetid. I stedet gir den en definisjon av netto null klimagassutslipp fra «bygging» og påfølgende «driftsenergi», som til sammen utgjør minstekravet til omfang for netto null klimagassutslipp i BREEAM Infrastructure.

Netto null klimagassutslipp – bygging

Når klimagassutslippet i produkt- og anleggsfasene [til prosjektet] frem til praktisk ferdigstillelse er null eller negativt, ved bruk av «klimakreditter» eller nettoeksport av fornybar energi fra anlegget.

Netto null klimagassutslipp – energiforbruk i driftsfasen

Når det årlige klimagassutslippet fra [det ferdigstilte prosjektets] driftsenergi er null eller negativt. [Det ferdigstilte prosjektet] med netto null klimagassutslipp er svært energieffektiv og drives med energi fra fornybare kilder på eller utenfor stedet, med «klimakreditter» for eventuell gjenstående klimagassutslipp

Netto null tap

Det har ikke oppstått noe samlet tap av økologisk verdi på stedet som følge av aktiviteter for å unngå, beskytte mot, redusere, begrense, kontrollere eller kompensere for påvirkning i tråd med hierarkiet fastsatt i revisjonskriteriene i denne utgaven. Der steder omfattet av lover og forskrifter, uerstattelige habitater eller truede arter er berørt, er alle lovpålagte krav oppfylt og ved behov avtalt med aktuelle offentlige organer.

Relevante eksperter

• Relevante eksperter på naturfare er personer med nødvendig teknisk og faglig kompetanse til å kunne vurdere
  • den mulige faren for naturulykker i området
  • den sannsynlige innvirkningen på prosjektet
  • nødvendige forebyggende tiltak for prosjektet
• Relevante eksperter på klimaendringer har nødvendig teknisk og faglig kompetanse til å kunne forutse og forstå påvirkningen fra klimaendringene på prosjektet og foreslå avbøtende tiltak.
• Relevante eksperter på sikkerhetstrusler og overlagte trusler innehar relevante fagkvalifikasjoner og har også den tekniske og faglige kompetansen som kreves for å kunne utarbeide nødvendige sikkerhetstiltak.

Relevante interessenter

I forbindelse med dette emnet omfatter de relevante interessentene som et minstekrav

• eieren eller driftsansvarlig
• representanter fra lokale offentlige tjenester, deriblant nødetater, lokale myndigheter, helsetjenester og miljømyndigheter
• interessenter som man med rimelighet kan regne med at (i) blir påvirket av prosjektet eller (ii) påvirker prosjektet

Nedenfor følger en oversikt over relevante interessenter for bestemte temaer knyttet til robusthet.

• Relevante interessenter knyttet til faren for naturulykker kan være
  • anerkjente ledere innenfor sektoren for robusthet
  • eksperter på klimaendringer
  • eiere av eller driftsansvarlige for lignende infrastruktur
  • kunder
  • allmennheten der den er berørt
  • lokale interessegrupper
• Relevante interessenter knyttet til sikkerhetstrusler og overlagte trusler kan være
  • spesialister på informasjonsteknologi og nettsikkerhet i bedrifter
  • nasjonale sikkerhetsmyndigheter
  • politiet
  • sikkerhetseksperter

Relevante interessenter (fremtidige behov)

I forbindelse med dette emnet defineres «relevante interessenter» som representative personer med relevant kunnskap. Disse inkluderer som et minimum følgende:

• Eieren eller driftsansvarlig, der denne informasjonen er kjent
• Personer som
  • har erfaring med å drifte lignende infrastruktur
  • har ekspertkunnskap og erfaring fra sektoren
  • forstår hvordan sektoren sannsynligvis kommer til å utvikle seg fremover
  • har oversikt over ny og relevant teknologi
  • har oversikt over sektorspesifikke avhengigheter, for eksempel energi og kommunikasjon
  • har oversikt over ressurskravene og -tilgjengeligheten knyttet til prosjektet, for eksempel energi og vann

Robusthet

Evnen til komponenter, nettverk og systemer til å kunne forutse, stå imot, tilpasse seg eller raskt gjenopprette driften etter forstyrrende hendelser.

Robusthet omfatter ulike kategorier, for eksempel følgende:

• Motstandskraft: Prosjektet utvikles slik at det tåler forventet påvirkning. Eksempler er barrierer som beskytter prosjektet mot vann, og vegger som er sterke nok til å tåle flomvann.
• Pålitelighet: Prosjektet har komponentene eller systemene som kreves for å fungere under ulike definerte betingelser i en viss tidsperiode. Dette kan for eksempel innebære at viktige komponenter heves over flomnivå, eller at man følger spesifikasjoner for å håndtere identifiserte risikoer (for eksempel innbruddsalarm eller overflatebehandling for å forebygge graffiti). Denne kategorien omfatter også ikke-tekniske elementer. Eksempler er flomvarslingsrutiner, opplæring og veiledning i beste praksis for å sikre at medarbeidernes respons bidrar til at tjenesten fortsatt kan holdes i drift på en forsvarlig måte.
• Redundans: Systemet har reserveinstallasjoner eller -kapasitet som ved forstyrrelser sikrer at driften kan flyttes eller omdirigeres til andre deler av systemet, slik at man unngår avbrudd i tjenesten. Robustheten i nettverk reduseres når de nærmer seg eller har nådd full kapasitetsutnyttelse. I enkelte sektorer eller organisasjoner har man imidlertid kommet frem til at det ikke alltid er mulig å ha betydelig reservekapasitet i nettverket.
• Gjenoppretting: Dette omfatter forberedelser for å sørge for rask og effektiv respons og gjenoppretting etter forstyrrende hendelser. Gjenoppretting omfatter også prosesser for å håndtere hendelser som inntreffer, for å sikre at prosjektet fortsatt fungerer.

I forbindelse med flomfare har «motstandskraft» og «robusthet» ofte følgende betydning:

• Motstandskraft: Tiltak forhindrer at vann kommer i kontakt med prosjektet.
• Robusthet: Prosjektet er utviklet for å tåle kontakt med vann.

Temaer knyttet til robusthet

I tabellen nedenfor defineres omfanget til de tre temaene knyttet til robusthet forbundet med dette emnet.

Screening og kartlegging av komplett karbonavtrykk

Dette er ulike detaljnivåer som definert i EeBGuide, men for karbonavtrykk skal de begrenses til miljøkategorien for globalt oppvarmingspotensial (GWP).

Tidligere utbygde arealer

Tidligere utbygde arealer eller lokaliteter som allerede er utbygd, og denne bruken gjenspeiles fortsatt i form av bygg, konstruksjoner eller rester av konstruksjoner, betydelige mengder fyllmasser, eller forurenset grunn eller grunnvannet knyttet til aktivitet på lokaliteten. Arealene kan være forurenset eller ikke. Concerted Action on Brownfield and Economic Regeneration Network (CABERNET) (2007) definerer tidligere utbygde tomter slik:

• Påvirket av tidligere arealbruk eller nærliggende arealer
  • Øde eller lite brukt
  • Finnes hovedsakelig i fullt eller delvis utviklede byområder
  • Kan være eller oppfattes som forurensede
  • Krever tiltak for igjen å kunne utnyttes til gunstig bruk

Denne definisjonen av «tidligere utbygd areal» er nyttig i forbindelse med utvikling av slike tomter:

På tidligere utbygd areal står det eller har det stått en permanent konstruksjon, inkludert bebygget område og eventuelt infrastruktur på overflaten.

Eksempler på hva «tidligere utbygd areal» ikke omfatter:

• Arealer der det er eller har vært jord- eller skogbruksbygg
  • Arealer som har vært utbygd i forbindelse med utvinning av mineraler eller avfallsdeponering, der arealet er tilbakeført i henhold til bestemmelser i reguleringsplan eller vilkår fra myndigheter
  • Arealer i bebygde områder, for eksempel parker, lekeplasser og kolonihager som ikke tidligere har vært utbygd (kan likevel inneholde gangstier, paviljonger og annen bebyggelse)
  • Arealer som tidligere var utbygd, men der restene etter permanente eller stasjonære konstruksjoner har blitt en del av landskapet over tid (i så stor grad at det med rimelighet kan regnes som del av de naturlige omgivelsene)

Hvis arealet som utvikles dekkes av unntakene ovenfor skal det behandles som urørt areal.

Uavhengig verifiserte tredjeparts miljødeklarasjoner (EPD)

I forbindelse med dette emnet kan de uavhengig verifiserte tredjeparts EPD-ene dekke

• delvis livssyklus (vugge-til-port eller vugge-til-port med alternativer)
• hele livssyklusen (vugge-til-grav)

En EPD for delvis livssyklus kan dekke

• bare produktfasen – råvareforsyning, transport, produksjon og tilhørende prosesser (vugge-til-port)
• produktfasen og andre utvalgte faser i livssyklusen (vugge-til-port med alternativer)

I begge tilfeller må EPD-en utarbeides i samsvar med kravene i EN 15804 eller ISO 14020-serien (spesielt ISO 14025) og ISO 14040 og ISO 14044 (livssyklusvurdering).

Urørte arealer

Urørte (eller ikke utviklede) arealer eller tomter er hovedsakelig dekket av vegetasjon, naturlig eller dyrket frem, uten vesentlige tegn på nylig utbygging (kan likevel omfatte arealer med høy arkeologisk verdi), eller der arealbruken hovedsakelig har vært begrenset til jordbruk, hager, parker eller idrettsplasser.

Villede ondsinnede handlinger

Eksempler på villede ondsinnede handlinger er kriminalitet som tyveri, brannstiftelse, vandalisme, terrorangrep og nettangrep. Det foreligger sjelden historiske data for overlagte trusler. Den beste tilnærmingen til denne typen trusler er å basere analyser på sannsynligheten for at hendelser inntreffer, og vurdere risiko og sårbarheter knyttet til prosjektet.

Økolog med nødvendige kvalifikasjoner (Suitably Qualified Ecologist – SQE)

En person som oppfyller alle følgende kriterier, anses som å ha «nødvendige kvalifikasjoner» i forbindelse med BREEAM Infrastructure:

1. Har en universitetsgrad eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et beslektet fag.
2. Er en praktiserende økolog med minst tre års relevant erfaring (i løpet av de fem siste årene). Slik erfaring skal tydelig vise en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i forbindelse med anleggsarbeider og menneskeskapte miljøer, herunder rådgivende virksomhet med anbefalinger om økologisk beskyttelse, forbedring og avbøtende tiltak.
3. Overholder yrkesetiske retningslinjer og er gjenstand for fagfellevurdering.

Økologisk referanseverdi

Den økologiske referanseverdien er stedets økologiske verdi før bygging. Den sammenlignes med verdien etter byggearbeidet for å fastslå om den er lik eller betydelig endret.

Økologisk verdi

Viktigheten, verdien eller nytten av en art, et habitat eller et økosystem i form av påvirkning på andre arter og/eller habitater, samt den miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdien som artene og habitatene tilfører, og samhandlingen mellom disse (økosystemtjenester), innenfor en spesifikk geografisk referanseramme.

Økosystem

Et økosystem er en dynamisk sammensetning av plante-, dyre- og mikroorganismesamfunn og det ikke-levende miljøet, samt samhandlingen mellom disse som en funksjonell enhet. Størrelsene på økosystemer varierer enormt. Både en midlertidig vannpytt og et havbasseng er eksempler på økosystemer.

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er nytten mennesker har av økosystemer. Disse tjenestene omfatter forsyningstjenester, som forsyning av mat og vann, reguleringstjenester, som regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer, støttetjenester, som jordsmonndanning og næringssyklus, økonomisk verdi, som turisme, samt kulturelle og sosiale tjenester, som helse og velvære, rekreasjon og spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte.