Strukturer eller fasiliteter som støtter lokalt dyreliv, men som ikke utgjør et habitat i seg selv. De vil typisk styrke eksisterende fasiliteter på og rundt lokaliteten, eller gi en måte å kontrollere og beskytte dyrelivet på, for å legge til rette for trygg og sikker passering, hekking, søvn eller fôring.

Slike strukturer eller fasiliteter kan involvere sovekasser til flaggermus, hekkelokaliteter for fugler, kunstige grevlinghuler eller oterhi, grønne broer, grønne tak og vegger eller kulverter under veier eller jernbaner. Tiltakene må være tilpasset prosjektets omfang, art og geografiske plassering. I et stort prosjekt er for eksempel én enkelt flaggermuskasse ikke tilstrekkelig. En økolog eller en relevant dyreorganisasjon skal rådspørres om hva som anses som hensiktsmessig.

Som med nyetablerte habitater skal alle strukturer eller fasiliteter være anbefalt og utformet av eller i samråd med en økolog med nødvendige kvalifikasjoner eller med relevant kompetanse innen dyreliv, som også har angitt plasseringen av dem.

Dokumentasjonen kan være fotografier eller tegninger som viser at spesielle fasiliteter er integrert. Det må også henvises til den økologiske vurderingen, for å sikre at disse fasilitetene ikke bare tilbys som et avbøtende tiltak.

Habitat

Et sted der en bestemt plante eller et bestemt dyr lever. Begrepet brukes ofte i utvidet betydning med henvisning til større samlinger (en gruppe arter på samme sted) av planter og dyr.

NB: Dette er ikke innhold som står i manualen, men tilleggsinformasjon som er utgitt av BRE eller av Grønn Byggallianse som kan være aktuelt for dette kriteriet.

Aktuelle norske standarder og veiledninger

Listen som viser norske kompatible standarder og veiledninger (ligger her) viser at prosjektet kan bruke Miljødirektoratets oversikt: Arter av nasjonal forvaltningsinteresse i stedet for BAP Species.