Ideelt sett skal alle nye prosjekter på land gjenspeile omgivelsene og gli inn i eller styrke den lokale karakteren. Dette betyr ikke at de må se tradisjonelle ut. En konstruksjon kan være moderne, men likevel omfatte lokale relasjoner, arkitektoniske elementer og farge- og materialkombinasjoner. Måten en konstruksjon glir inn i landskapet eller bylandskapet på, kan ha stor betydning for hvordan den blir mottatt. Det er viktig å ta gode valg når det gjelder nivåer, gradienter, profiler, jordstabilisering og bevaring. Detaljer i murer (for eksempel regionale stiler i tørrmurer), fasader, gjerder, stolper, harde overflater og belysning kan gjenspeile områdespesifikke faktorer.

I denne sammenhengen er det ikke nok bare å plante «stedegne» arter eller «det samme som ved siden av». Beplantningen skal representere eller komplettere områdets sanne lokale egenart når det gjelder vegetasjonens type og struktur (for eksempel skogens mønster og struktur, formen på lebelter, hekker og kratt, konstruerte landskapselementer, enger, lynghei, våtmark, torg og parker) samt valg av arter og tilpasning til jordtype.

Dokumentasjonen kan være relevante instrukser i prosjektbeskrivelsen, eller dokumentasjon på undersøkelser og forståelse av lokal egenart knyttet til prosjekteringen og det ferdigstilte prosjektet.