Det er en kjent sak at det mest egnede materialet for en konstruksjonen i kulturminner ikke nødvendigvis er det beste fra et miljøsynspunkt. Materialet kan for eksempel måtte transporteres over lange avstander, selv om et mer lokalt, men mindre historisk riktig materiale kan være tilgjengelig. Det må foretas en avveining mellom historisk riktig restaurering og miljøhensyn, og beslutningen avhenger av hvor sterk vekt interessentene legger på prosjektet og hvor viktig den historiske funksjonen er. En informert beslutning kan imidlertid bare fattes dersom denne problemstillingen er vurdert i prosjektet.

Dokumentasjonen kan være en prosjekteringsrapport eller notater som vurderer de ulike materialalternativene (inkludert de som er historisk riktige). Hvis det ble vurdert som mulig å bruke historisk riktige materialer, anses opplysninger integrert i spesifikasjonene som hensiktsmessig dokumentasjon. Dokumentasjonen vil antagelig omfatte opplysninger om konsultasjon med relevante ekspertorganisasjoner og/eller kvitteringer for materialkjøp. Hvis materialene faktisk er brukt, kan fotografier også brukes som dokumentasjon. Det å opprettholde spesifikk kompetanse på bevaring av kulturarv er et viktig aspekt ved restaurering. Dokumentasjon på forbedringsarbeid kan omfatte spesifikasjoner, opplæringsregistre og møtereferater.