Viktige arkeologiske funn er de som vurderes å ha mer enn lokal betydning i dokumentasjonen beskrevet under 5.2.1, eller som har enestående lokal betydning og kan identifiseres som sådan i lokal planpolitikk og regionale og nasjonale forskningsplaner.

Undersøkelsene kan omfatte både ikke-forstyrrende og forstyrrende metoder, som identifisert i CIRIA-publikasjonen Archaeology and Development – a good practice guide to managing risk and maximising benefit (C672, 2008).

Legg merke til at implementering er omtalt under 5.2.11, 5.2.12 og 5.2.13.

Dokumentasjonen skal fastslå hvordan prosjektet har beskyttet eventuelle historiske kulturverdier, hvordan god planlegging har forbedret og verdsatt det historiske kulturmiljøet, hvordan eventuelle innovative metoder eller samarbeid har gjort det mulig å bevare historiske kulturverdier, og hvordan eventuelle arkeologiske undersøkelser eller registreringer av bygninger har bidratt til lokale og nasjonale forskningsplaner. Dokumentasjonen kan omfatte verneforvaltningsplaner, tiltaksplaner, dokumentasjon på samarbeid med eiere og/eller tilsynsmyndigheter, korrespondanse, møtenotater, bruk av forskningsplaner og, for større prosjekter, utarbeidelse av spesifikke forskningsstrategier eller -rammeverk. Dokumentasjonen for 5.2.8 må vise at de trinnvise undersøkelsene ble bestilt av tiltakshaver eller prosjekterende, og at rapportene deres ble levert før prosjekteringen var ferdigstilt.

NB: Dette er ikke innhold som står i manualen, men tilleggsinformasjon som er utgitt av BRE eller av Grønn Byggallianse som kan være aktuelt for dette kriteriet.

Aktuelle norske standarder og veiledninger

Listen som viser norske kompatible standarder og veiledninger (ligger her) viser at prosjektet kan finne veiledning i dokumentet fra Riksantikvaren: Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registeringer i henhold til kulturminneloven §9, jr. §10.