Dette kravet kan ikke utelates ettersom det er svært viktig at alle prosjektgrupper vurderer hvordan prosjektet deres kan påvirke ferskvannsmiljøet og, der det er aktuelt, saltvannsmiljøet, for å redusere den potensielle påvirkningen i driftsfasen (altså gjennom planleggingen) og anleggsfasen til et minimum.

Planen kan være en del av en miljøoppfølgingsplan eller tilsvarende, eller den kan utarbeides i et eget dokument. Eksempler på spørsmål vurderingen bør dekke:

• Er det sannsynlig at prosjektet kommer til å ha en negativ effekt på det lokale overflate- og grunnvannet, inkludert grunnvannsstrømmer?
• Er det sannsynlig at prosjektet kommer til å påvirke fersk- og saltvannsmiljøet inkludert fra avrenning eller utslipp fra de fullførte arbeidene og i anleggsfasen?
• Omfatter det ovenstående en vurdering av de potensielle effektene av klimaendringer og potensialet for mer ekstremregn som skyller forurensninger inn i vannmiljøet?
• Kan det iverksettes tiltak for å redusere påvirkningen fra prosjektet på vannkvaliteten, og kan disse tiltakene beskytte eller forbedre vannmiljøet?

Behovet for tillatelser til uttak, drenering eller utslipp og/eller vurderinger av dreneringssystemer må anses som en del av en slik plan, sammen med mulige utforminger av dreneringssystemer. Som alle planer av denne typen må den omfatte prosedyrer for regelmessig overvåkning og gjennomgang.

Ettersom en BREEAM Infrastructure-revisjon for alle faser fullføres mot slutten av anleggsfasen, kan ‘implementeringen’ først evalueres når revisjonen er fullført, og evalueringen baseres på omfanget av implementering som kan forventes på dette tidspunktet.

Dokumentasjonen kan omfatte vurdering av avrenning, hydrologisk påvirkning samt påvirkning på overflate- og grunnvannskvalitet og/eller risikovurderinger, og skal innlemmes i planleggingen.