Effektiv arealbruk (4.1.6)

Selv om det alltid er viktig å utnytte arealer effektivt, kan minimal utnyttelse av arealer under visse omstendigheter også bidra til å forsterke negative påvirkninger knyttet til andre miljømessige og sosiale aspekter. I Irland anvender man for eksempel i stadig større grad konstruerte våtmarker for rensing av avløpsvann. Selv om disse legger beslag på arealer, […]

Begrunnelsen for arealenes egnethet (4.1.5)

Informasjonen som samles inn under 4.1.4, må analyseres systematisk for å fastsette de viktigste risikofaktorer og muligheter på lokaliteten. Dette kan, eller kan ikke, omfatte poenggiving eller vekting av ulike områder, men det avgjørende er å ha forståelse for en lokalitets egenskaper for å kunne prosjektere utbyggingen på en passende måte. En slik studie kan […]

Arealenes egnethet (4.1.4)

I tillegg til befaring på lokaliteten, kan informasjon om tidligere arealbruk av landarealer eller sjøbunn kan være innhentet ved gjennomgang av gamle kart og skjematiske tegninger. I enkelte land er tilstandsrapporter med oppsummering av informasjon som allerede er samlet inn, kommersielt tilgjengelige. Gjennom nasjonale departementer eller etater kan man kanskje også få bakgrunnsinformasjon om lokalitetens […]

Alternative plasseringer av prosjektet (4.1.2)

I bygg- og anleggstekniske prosjekter er det ofte begrensede eller ingen muligheter for alternative plasseringer – for eksempel ved endringer av knutepunkter for motorveier eller jernbane. Det finnes imidlertid prosjekter der man på ulike grunnlag kan gjøre aktive valg med hensyn til plasseringen. Dette gjelder for eksempel fyrtårn, marinaer langs kanaler og elver, vannrenseanlegg og […]

Allmenn opplysning (5.2.17)

Et prosjekt kan innebære en omfattende og synlig arkeologisk utgraving og/eller demontering, rehabilitering eller restaurering av et historisk element. Det er ofte stor offentlig interesse for disse temaene, derfor kan prosjektet skape verdi gjennom å gi besøksadgang til lokaliteten og ved å sette opp informasjonstavler om arbeidet. Verdi kan også skapes ved å involvere lokale […]

Rapportering av tiltak (5.2.16)

De endelige resultatene kan omfatte historiske bygningsregistre, rapporter fra arkeologisk feltarbeid eller laboratoriebaserte analyserapporter, tekster og tall til publisering. Der det er utført analyse eller rapportering til bygningsregister etter utgraving, kan maksimal poengsum bare oppnås hvis dette er fullført innen prosjektet er ferdigstilt. Hvis analyse eller rapportering til bygningsregister etter utgraving har begynt og er […]

Bruk av spesialist (5.2.15)

Når historiske materialer eller metoder benyttes, er det viktig at prosjektgruppen vurderer hvordan de kan sikre at bransjen er i stand til å opprettholde den nødvendige kompetansen for det fremtidige vedlikeholdet av historiske verdier.

Bruk av egnede materialer (5.2.14)

Det er en kjent sak at det mest egnede materialet for en konstruksjonen i kulturminner ikke nødvendigvis er det beste fra et miljøsynspunkt. Materialet kan for eksempel måtte transporteres over lange avstander, selv om et mer lokalt, men mindre historisk riktig materiale kan være tilgjengelig. Det må foretas en avveining mellom historisk riktig restaurering og […]

Kartlegging av arkeologiske registreringer (5.2.8)

Viktige arkeologiske funn er de som vurderes å ha mer enn lokal betydning i dokumentasjonen beskrevet under 5.2.1, eller som har enestående lokal betydning og kan identifiseres som sådan i lokal planpolitikk og regionale og nasjonale forskningsplaner. Undersøkelsene kan omfatte både ikke-forstyrrende og forstyrrende metoder, som identifisert i CIRIA-publikasjonen Archaeology and Development – a good […]

Omgivelser for verneverdige eller fredede registrerte kulturminner (5.2.7)

Prosjekteringen må vise at det er avtalt spesifikke tiltak med nasjonale myndigheter eller den relevante bevaringsgruppen som kontrollerer utbyggingsprosjektet, for å integrere prosjekteringen med lokalitetens eksisterende karakter på en vellykket måte.

Veiledninger