Integrering av ikke-registrerte kulturminner (5.2.6)

Ikke-registrerte kulturminner kan være like viktige. Bevaring, gjenbruk og forbedring av ikke-registrerte kulturminner bør også vurderes.

Integrering av verneverdige eller fredede registrerte kulturminner (5.2.5)

Ingen spesifikk veiledning gitt.

Rapportering av studier og kartlegginger (5.2.4)

Der det er utarbeidet originale studier- eller kartleggingsdokumenter for kulturhistoriske verdier, men ikke gjort noe videre arbeid, kan det oppnås poeng ved å sende inn informasjonen tilegnet i studiene (for eksempel skrivebordsvurderinger) til de aktuelle lokale myndighetens kulturminneregister (Historic Environment Record – HER).

Konsultasjon (5.2.3)

Aktuelle interessenter kan være: Frivillig konsultasjon med andre lokale organisasjoner og amatørorganisasjoner viser en forpliktelse til offentlig engasjement og identifisering av ytterligere lokalkunnskap, problemstillinger og mulige forbedringer av kulturmiljøet. Konsultasjon bør gjøres så tidlig som praktisk mulig, slik at veiledning eller råd kan tas i betraktning i prosjekteringen. I enkelte større prosjekter videreføres konsultasjonen sannsynligvis […]

Bruk av kvalifiserte fagfolk og standarder (5.2.2)

Nødvendige kvalifikasjoner kan være medlemskap i et profesjonelt kulturminneorgan. I tillegg forventes det at den kvalifiserte personen har en relevant akademisk grad som historiker, konservator eller arkeolog. Merk at generell kompetanse innenfor miljøledelse ikke anses som tilstrekkelig. En anerkjent standard kan være en standard publisert av Riksantikvaren eller andre organer som er relevante for arbeidet […]

Studier og kartlegginger (5.2.1)

Det er viktig å identifisere kulturverdier under konseptutviklingen og innarbeide vesentlige relaterte problemstillinger i utformingen og planleggingen av prosjektet. Beste praksis krever at det utføres nødvendige kartlegginger (skrivebordsstudie og undersøkelser på stedet der det er relevant) før prosjekteringsarbeidet i all hovedsak er fullført. Dette for å fastslå omfanget, typen og betydningen av eventuelle arkeologiske verdier […]

Langsiktig forvaltningsplan (5.1.12, 5.1.13)

Den langsiktige forvaltningsplanen kan utarbeides som en del av landskapsstrategi eller landskapsplan, eller som et separat dokument (for eksempel en plan for landskapsforvaltning). Programmet eller planen bør inneholde detaljerte beskrivelser av vedlikeholdsoppgaver som skal utføres regelmessig (for eksempel gress som skal klippes til en viss høyde, om det klippede gresset skal ligge igjen eller samles […]

Beskyttelse av eksisterende vegetasjon i anleggsfasen (5.1.11)

BS 5837:2012 Trees in relation to design, demolition and construction – Recommendations gir veiledning om beskyttelse av trær under bygging.

Landskapsplan (5.1.10)

Anleggsarbeid kan forårsake skade på landskapsfunksjoner. Det må være etablert et system eller utarbeidet en plan for å sikre at slike effekter unngås eller begrenses. Systemet eller planen bør fordele ansvar for kontrolltiltak og etablere prosedyrer for overvåkning og gjennomgang av egen effektivitet. Mekanismer som sikrer oppfyllelse av forpliktelser overfor offentlige organer eller tredjeparter i […]

Landskapselementer ut over vegetasjon (5.1.9)

Eksempler på andre landskapselementer (som ikke er knyttet til vegetasjon) er topografi, fjellknauser, steinblokker, dammer, bekker, sumper, våtmarker, parker, torg, plasser, utsikt og utsiktspunkter. De siste fem elementene er spesielt viktige i byområder. Bevaring av trær og annen vegetasjon vurderes i 5.1.7 og 5.1.8.

Veiledninger