Det er viktig å identifisere kulturverdier under konseptutviklingen og innarbeide vesentlige relaterte problemstillinger i utformingen og planleggingen av prosjektet. Beste praksis krever at det utføres nødvendige kartlegginger (skrivebordsstudie og undersøkelser på stedet der det er relevant) før prosjekteringsarbeidet i all hovedsak er fullført. Dette for å fastslå omfanget, typen og betydningen av eventuelle arkeologiske verdier og/eller historiske konstruksjoner, og for å vurdere betydningen av enhver påvirkning. Det skal dokumenteres at resultatene av disse undersøkelsene har hatt innvirkning på prosjekteringen som danner grunnlaget for plansøknaden, og har resultert i muligheter for endringer i den detaljerte prosjekteringen.

De grunnleggende prinsippene er som følger:

• Innledende vurdering: Gjennomfør tilstrekkelige innledende skrivebordsstudier til å identifisere alle betydelige begrensninger og muligheter i forhold til det historiske kulturmiljøet i prosjektet.
• Vurdering og sondering: Vurder utbyggingsalternativenes sannsynlige påvirkning på identifiserte eller potensielle kulturminner, for eksempel gjennom sonderinger av omgivelsene, en detaljert skrivebordundersøkelse og/eller en vurdering av historiske bygninger. Denne informasjonen bør brukes til å fokusere prosjekteringsalternativene tidlig for å redusere skade på det historiske kulturmiljøet og skape forbedringsmuligheter. Feltundersøkelser og teknikkene som brukes bør registreres.
• Evaluering av lokaliteten: Avhengig av den arkeologiske eller historiske betydningen som identifiseres, kan denne fasen omfatte stedsspesifikke, målrettede undersøkelser for å evaluere omfanget og betydningen av nedgravde arkeologiske funn, eller fysiske undersøkelser på stående konstruksjoner for å bestemme egnethet for ombygging, endring eller bevarende tiltak.

Verdien på kulturverdiene bør også identifisere hvilke forslag til avbøtende tiltak som bør utvikles og implementeres, samt tids- og ressursbehovene som det må tas hensyn til under prosjekteringen.